Det ble gjort en undersøkelse om unge og avhold. Nå vet jeg lite om hvilke spørsmål som ble stilt og hvilke svar som ble valgt bort, men det ble trukket en form for konklusjon: Unge avholdsmennesker har en tendens til å ha færre venner, mindre sex, lever kortere og blir lettere deppa. Dette er tabloidversjonen av innholdet.
Nå er det mange grunner til å ikke nyte alkohol. Religiøs overbevisning, dårlige erfaringer med andres alkoholbruk og et bevisst valg av andre grunner. I kjølvannet av denne undersøkelsen kom det en liten debatt og noen blogger. Og det meste gikk ut på at det var vanskelig å bli akseptert som ung og avholdende. Men at det gikk fint å være ung og ikke drikke alkohol og samtidig ha det gøy. Deretter kom dette med å bli akseptert av de øvrige unge. Det var vanskelig.
Nå er det vel ikke like lett å være ung, enten man tar til seg en øl eller ikke, men jeg vil trekke frem et par erfaringer med «ikke-nytende» som kan belyse denne ikke-aksepten. Når man er ung (ikke bare da) har man veldig sterke meninger, om det meste. Og de færreste nøler med å gi uttrykk for dem.
Det har lett for å bli en ovenfra og nedad-holdning. En «jeg er prektigere enn deg»- holdning. Dette kan være en effektiv brems i forhold til aksept fra andre. Ingen liker å bli sett på som mindreverdig. Og ingen liker å stadig få høre: «Det går fint an å more seg uten alkohol.». Når vedkommende som sitter der og forteller dette, sitter og ser ut som ti sorger og elleve bedrøvelser. Og driver misjonsvirksomhet for avhold, uavbrutt. Samt påpeking av at det egentlig er pyton å være der, grunnet fulle, dumme folk. Hm …
Det finnes dem som mer eller mindre høylytt sier: «Det er alkohol der. Der kan ikke jeg være» og avslår alle former for invitt til samvær med andre. I noen tilfeller er det ikke alkohol med i bildet, i det hele tatt. Likevel forutsettes det, på et vis, at alkoholen renner fritt, alltid og til en hver tid. Om man avslår alle invitter og hardnakket insisterer på at det skal være fritt for alkohol både synsmessig og på andre måter, så kan det være vanskelig. Intoleranse slår begge veier. Særlig om det samtidig pekes det på at andre ikke akseptere vedkommende og ikke har «respekt for min holdning». Hm …
Og så har vi dem som ser en øl eller et glass vin som flatfyll og avhengighetsskapende. Som oppfatter en forespørsel om et glass vin til maten som drikkepress. Den biten kjenner jeg godt. Etter å ha spurt om det skulle være vin til maten eller farris eller vann. Og fått til svar at vedkommende ikke liker fyll og synes jeg godt kan la være å presse alkohol på ham eller henne. Med indignert mine og en «dette er jeg for god til å godta». Hm …
Som tidligere skrevet, det er mange grunner til at noen velger bort alkohol, det er ikke nødvendig at alkohol er tilstede i en hver sammenheng og til en hver tid. Men jeg tror nok at holdningen vi har til hverandre og de valg som er tatt om ja eller nei til alkohol, også påvirker hvorvidt vi aksepteres. Eller er jeg på feil bane igjen?
